top of page

Det kommer ikke (alltid) an på størrelsen

Det kan bli mye fart i mange bekker små. Det er også overraskende mye energi i mange små turbiner som samarbeider. 10 ganger så mye, faktisk, som store turbiner på samme landområde!


At konseptet “mindre, men mange” virkelig gir uttelling – kanskje til og med mer enn færre, og kraftige – ser vi på flere områder i dagens samfunn. Tynne stemmer fra stuer i befolkningen som roper høyt om demokrati. Eller, en “ubetydelig” post på et sosialt medie om retten til teknologisk privatliv. Eller – meninger om hva vi skal gjøre med den kommende mangelen på energi. Og de høye strømprisene … vent, de høye og uberegnelige strømprisene. Et problem som vil vare i årevis. 



Mindre, lydløse turbiner


Det finnes mange problemer i energiverdenen. Det finnes mange spørsmål, men også mange løsninger. En av dem er mindre, lydløse, mer insektsvennlige vindturbiner som roterer vertikalt. Ikke horisontalt, slik vi muligens er vant med å se på åkre, fjellkammer og i enkelte landlige områder. VAWT som de mindre kalles, ser ut som en eggedosis-visp – men du må ikke undervurdere den på grunn av sitt koselige utseende og sine kun elleve meter på sokkelesten!


3 x VAWT: Vertikalakseturbiner er mindre vindmøller som ligner på en visp! Men la deg ikke lure av det søte utseendet.


Svaret på energikrisen er ikke gitt


For noen år siden var det en gruppe forskere ved Standford University som tok en kikk på disse små turbinene versus de store. For å se hvilke som genererte mest energi. Og du kan jo tenke at svaret gir seg selv. Klart det må bli de store? Men, nei! Ikke nødvendigvis. Ikke når du sammenligner de store vertikale med de små horisontale på den samme flekken med jord. 


La oss forklare: En VAWT har en sylindrisk form. Bladene er justert parallelt med masten som rotoren er montert på. Disse "eggevisp"-turbiner har en tendens til å være mye mindre enn tradisjonelle "propell”-turbiner, typisk omtrent 10 ganger lavere i høyden, og produserer bare omtrent 0,1 prosent så mye kraft per turbin.


Men!


Ikke om du lager det rette puslespillet og plasserer en gjeng små turbiner samlet på et lite område, slik at de drar nytte av hverandre. Som fugler i V-formasjon. Som vindretning og hvordan man styrer en seilbåt. Dynamikken til vinden kan spilles opp og spilles god, slik at turbinene spiller på hverandre. Også i halvindustrielle områder, hvor de ikke synes like godt.

 


GRÅ KJEMPER: Vi er (altfor) godt kjent med disse enorme vindturbinene. Men produserer de egentlig så mye mer energi enn de mindre, på samme landområde? Nei.

Den overraskende studien signert Anna Craig 


Det var Anna Craig, doktorgradsstudent i maskinteknikk og hennes team ved Stanford University som kom fram til at flere små turbiner på samme landareal som færre store turbiner, kunne generere 10 ganger så mye kraft! Dette var og er fortsatt meget interessant! Ikke bare for hele menneskeheten og store deler av næringslivet, men også mange mindre og mellomstore bedrifter langs åkre, kyst og med et lite stykke land som kan brukes til å bli selvforsynt. 


VAWT gir 10 ganger mer elektrisitet 


Det Anna Craig gjorde i 2017 var å bevise med 1300 tannhjul, 30 roterende sylindere og flere eksperimenter i laboratoriet i avdelingen for miljøteknikk at vertikal-akse vindturbiner (VAWTs) kan ha potensiale til å bli en svært effektiv energiløsning når de plasseres i tettpakkede grupper. For selv om individuelle VAWTs ikke produserer i nærheten av like mye energi som de enorme horisontal-akse vindturbiner (HAWTs), kan luftstrømmen og leken i synergien mellom gruppe små turbiner generere betydelig mer kraft per landareal enn de store turbinene som selvfølgelig krever større avstand fra hverandre. Studien ble skrevet om i Journal of Renewable and Sustainable Energy og fikk en del oppmerksomhet.


Men ikke nok tydeligvis! 



Flaskehalsen i energiverdenen er ofte byråkratisk 


For har du sett mange mindre slike vindmølleparker på den britiske landsbygda? Nei. Mange har gått konkurs, fordi selv om kunnskapen og viljen er tilstede er det ikke lett å få lov. Klart, forskerne skrev at “videre arbeid” var nødvendig for å forstå de komplekse vind-dynamikkene i naturen og å utvikle effektive måter å plassere turbinene på, men resultatene var så lovende at flere – som norske Norhybrid, har trodd på og fortsatt utviklingen av det vi nesten kan kalle “Vind 2.0”. 


Hvorfor er det så vanskelig, da? Å få til egne vindparker som sørger for stabil og rimelig grønn energi? Det er ofte snakk om konsesjon. I dag er det mulig å sette opp én turbin i England uten å spørre noen om lov. Men søker du – kan du søke om så mange du vil – og får du ja til 20 til 50 turbiner, vil du kunne være med å løse klimautfordringene og sørge for at du selv kan sove godt om natta, vel vitende om at du har strøm i morgen også. Strøm som ikke koster skjorta. Med en egen vindpark som dette vil regningen kunne gå i null etter bare 4-5 år. 


ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en av de mange, mange designene av en vertikalakseturbin (VAWT), som utnytter vinden fra alle kanter.


Verden trenger flere mindre, lokale kraftverk


Men det er ikke bare konsesjoner og retningslinjer som står i veien for en grønnere, rimeligere strøm. Fordi, om vi plutselig skulle greie å produsere masse gratis, grønn energi i morgen, ville de fleste kabler og strømnett gå opp i røyk. De ville ikke kunne håndtere all kraften. Derfor: Det er ikke nok plass til mer energi, og det vil ta mange, mange år å bygge ut strømnettet – uavhengig av om energien kommer fra gass eller vind. 

- Mangelen på kapasitet er flaskehalsen i dagens energisystem. Derfor er det på høy tid å introdusere distribuert energi for alvor. Verden trenger mer «energi bak måleren», som i bruken av mindre, lokale kraftverk, sier Carl Ivar Holmen, administrerende direktør i Norhybrid, et skandinavisk selskap innen fornybar energi som lager små, vertikale vindturbiner som er ment å støtte solcellepaneler og batterier for å lagre grønn energi for maksimal utnyttelse. 


Vi tenker på morgendagen. Gjør du?

Yorumlar


bottom of page