Om oss
Norhybrid Renewables AS leverer fornybare energiløsninger til kunder over hele verden.
Vi utvikler våre egne vindturbiner og leverer komplette løsninger for vind-, sol- og energilagring.
Vi er her for å hjelpe deg med å få mest mulig ut av energiproduksjonen din. Uavhengig av eget forbruk, budsjett og beliggenhet.
Ta kontakt for å høre mer om hva Norhybrid Renewables AS kan gjøre for deg.
Den lille vinden
Hele verden står midt i en energikrise. Folk og firma trenger nye verktøy for å takle den nå. Å la sol og vind “holde hender” kan bli en lynrask løsning for grønn og forutsigbar kraftpris.
Det var en gang en tid da jorden var et sted uten musikk. Ingen samtaler, ingen mennesker. Bare lyder fra fugler og trær som knuste i høstens stormer. Det var fjellsider, ørkener og åpent hav. Vinden ulte om nettene og hvisket om dagen. Solen glitret på himmelhøyden om sommeren, mens den lurte lavt og glitret stille med sitt naturlige lys om vinteren.
Solen og vinden hersket over verden.
Så – kom menneskene.
Vi bygde byer, tårn og fabrikker – og vi blokkerte den frie vinden og omdirigerte den. Vi ga landskapet skygger, men fant også ut hvordan vi kunne utnytte den enorme kraften som ligger i alt naturlig, og bruke den til vår egen fordel. Fordi vinden dyttet seilbåter avgårde. Solen sørget for at grønnsaker vokste fra jorden.
Men bare nå og da.
Selv om menneskene ble Gud, og skapte både flammer og romskip til månen, var det umulig å bruke en fjernkontroll på den gule ildkulen som hver eneste dag sa «hei og farvel» én gang i døgnet. Det var også nytteløst å forestille seg at man kunne peke en pistol mot vinden og si: «Skynd deg!».
Dette er fortsatt vår virkelighet.
Selv med alle dingsene, våpnene eller pengene i verden, vil folk aldri kunne kontrollere solen og vinden, eller regnet eller månen for den saks skyld.
Naturen er, og vil alltid være, vill.
Men dens kraft er fortsatt her. Det samme er dens ustabile og lunefulle tilstand. Vi vet aldri hva naturen vil eller hva den vil gjøre.
De to største spørsmålene i 2023 – når verden er i ferd med å få strømmangel og vi ikke lenger klarer å fortsette å brenne gass og pumpe olje – er derfor: Hvordan kan vi tvinge naturens kraft til å bli stabil og forutsigbar? Og hvordan gjøre det innen to eller tre år?
Mange mulige løsninger, men de fleste tar for lang tid
Over hele verden bruker mange fabrikkeiere og kjøpesenter-topper, hotell-sjefer eller boligblokker fortsatt fossilt brensel. Kanskje skammer de seg, menneskene som styrer dette. Kanskje ønsker de for alt i verden å utnytte billig fornybar energi. Men vet ikke hvor de skal lete. Mange tror heller ikke at naturkraft er til å stole på enda.
Så: Er det mulig å få tak på stabil fornybar energi som samtidig gir både en forutsigbar strømregning, og kraftpris?
Ja. For det gror og spirer i en hel underskog av ingeniører, teknologer, oppfinnere og kule bedrifter som jobber hardt med å lage nytt bakverk av gamle oppskrifter eller pønske ut helt nye idéer for å takle energikrisen.
Og løsningene kan være mange.
Det snakkes om hydrogen, i alle regnbuens farger. Topp, det! Men å implementere hydrogen for de fleste kraftverk, flyplasser og fabrikker, boligblokker og bakeri – kommer til å gå for sakte og er ekstremt ressurskrevende å fremstille i “grønn” form. Det snakkes om utbygging av ufarlige kjernekraftverk med krystallren energi. Topp, det – men det kommer til å gå for sakte. Det snakkes om karbonfangst og lagring. Topp, det – men det kommer til å gå for sakte.
Fordi alt dette er ekstremt dyrt og avansert.
Og skulle det likevel bli satt igang en grønn masseproduksjon av energi, er uansett kablene og strømlinjenettet for trange. Det er rett og slett snart ikke mer plass til mer energi der inne, uansett om den kommer fra guffen gass eller vennlig vind.
– Linjekapasiteten er proppen i systemet i dag. Derfor er det på tide å introdusere distribuert energi. Verden trenger mer “strøm bak måleren”, altså bruk av lokale kraftverk, sier Carl Ivar Holmen, CEO i det unge, grønne nærvind-selskapet: Norhybrid.
De lager små vertikale vindturbiner, ment å kobles sammen med solceller og batterier for maks utnyttelse.
Sol og vind, hånd i hånd.
Sol og vind, sammen i en hybridløsning
Sol + Vind + Batteri = Et minihybridkraftverk. Et som kan levere energi direkte der det trengs. For eksempel til en rekke kommersielle bygninger, gårder eller alle som trenger mye energi. Hvem som helst kan lage sitt eget lokale strømnett.
– Hvordan ville et slikt minikraftverk fungere?
– Et hybridkraftverk ville ha små, vertikale vindturbiner som måler 3,5 meter i høyden, som jobber hardt om natten når solen er borte og det er mørkt. Eller om vinteren, når solen står lavere på himmelen og det ofte er mer vindfullt. Solcellepanelene, derimot, jobber hardere om sommeren og på dagtid. Legg til et batteri som lagrer strømmen for bruk ved behov, og du har sikret deg ditt eget, stabile og etter hvert gratis energisystem, sier Holmen.
Det er viktig for de som driver næringsbygg av alle slag, eller installasjoner med pumper og vifter, eller kanskje fabrikker med trykkluft og varme, å vite hvor mye av budsjettet som går til strømregningen.
Det er viktig å vite. Den verste følelsen i verden er å bli etterlatt i mørket.
Det handler om forutsigbarhet. Stabilitet er ekstremt viktig. Man kan ikke gå rundt og lure på om alle lyspærene plutselig ville bli mørke i løpet av femten minutter, om fryseren ville slutte å virke, eller om dampen ville kjøles ned rundt lunsjtider.
– Har ingen klart å stabilisere grønn energi så langt?
– Nei, men ved å balansere strømforsyningen og lagre den i et batteri, vil vi gjerne utfordre den påstanden, sier Holmen.
– Når kan disse hybridparkene være klare?
– Vi har allerede solcellepaneler og batterier klare for levering. Tidlig i 2024 vil vi kunne levere en fullskala hybridpark med vindturbiner.
Tilfredsstill krav til bærekraft og styrk omdømmet
“Det må være lønnsomt å tenke miljø, hvis ikke blir det ikke gjort. Er det økonomi i det grønne skiftet vil det gå ekstremt raskt, da løser det seg selv”.
Slik tenker nok mange av de som driver mindre eller mellomstore bedrifter. De som kanskje ikke ser på seg selv som “miljøaktivister” akkurat, men som har oppdaget at den bittelille solcellen de fikk til jul og plasserte på taket av sin private fritidsbåt kunne koke kaffen gratis – og dermed godt forstår hva effekten av flere og større solcellepaneler kan bidra med i større næringsbygg. Problemet til mange daglige ledere er at de rett og slett ikke har ekstra marginer i budsjettet til å ta engangskostnaden med å installere mange mål solceller eller en rekke smarte miniturbiner.
Men! Med noen offisielle støtteordninger, og en klar forståelse av at redusert strømregning gir positivt utslag på driftsresultatet og regnskapet fra dag én – vil mange mindre bedrifter trykke på den grønne knappen.
Det må jo være soleklart bedre enn å være et blindt gissel av den stadig mer flaksende og uforutsigbare strømprisen. Med produksjon av egen kraft, har du et våpen å bruke mot gisselsituasjonen som energiprisen kan føre deg inn i, eller allerede har ført deg inn i.
Samtidig gir det lisens til å drive business. For alle små og store firma har jo en form for miljøsertifisering eller CO2-rapportering. Så for å få lov til å drive butikk, må disse tilfredsstilles. Skal du kjøre bil må du ha førerkort.
Det handler om at miljøregnskapet skal se bra og attraktiv ut. Vise at du har gjort noe. Bygge et positivt omdømme.
Dessuten:
Om mange nok mindre bedrifter hjelper seg selv, hjelper de også alle andre. Ettersom strømnettet ikke blir bygget ut raskt nok, og dermed ikke har kapasitet til å bære all den grønne kraften som kommer susende, kan hvert lille AS bidra med å avlaste strømnettet ved å produsere og bruke egen sol- og vind energi. Rett utenfor kontordøren din, uten behov for enorme areal.
Norhybrid under Hydro Reins vinger
Norsk Hydro er et stort globalt energi- og aluminiumselskap som har som mål å bruke så mye grønn energi som mulig. Hydro Rein, selskapets divisjon for fornybar energi, ble opprettet i 2021. Som navnet antyder, skal de fokusere på å levere «ren» energi – med et utelukkende fokus på fornybar kraft – og blir derfor kontaktet av kunder som ønsker hjelp til å sikre at deres egen energiforsyning kommer fra egenprodusert strøm, eller som ønsker å ta i bruk grønn kraft raskt.
– Det har vært en eksplosjon! Verden omfavner det grønne skiftet med åpne armer. Vi kan ikke bevege oss raskt nok hvis vi skal holde tritt med Parisavtalen, sier Nicholas Martin, leder for forretningsutvikling i Hydro Rein.
– Problemet er tiden det tar å utvinne nye mineraler, bygge nye fabrikker og skaffe gode produsenter av batterier og solcellepaneler for alle som ønsker å være i front av det grønne skiftet. Vi trenger solcellepaneler overalt der det er hensiktsmessig å plassere dem, men dessverre kommer mye av materialet fortsatt fra Kina, sier Martin.
Så det skorter ikke på nye ideer, og mange små energiselskaper ønsker å vokse raskt med hjelp fra Hydro Rein.
– Vi åpner bare for et håndfull pilotprosjekter. Norhybrid har et konsept vi har tro på, og de har derfor sluppet gjennom hos oss, sier Martin.
– Hvorfor ønsker dere å samarbeide med dem?
– Ideen om at sol og vind kan fungere sammen og hjelpe hverandre er ganske genial. En slik hybridløsning kan passe for mange av industriaktørene vi snakker med daglig. Det er Norhybrids helt spesielle teknologi og små turbiner som gjør dette mulig. Små vindturbiner skaper ikke mye konflikt, sier Martin, og legger til at det lover godt for markedet for små turbiner at Tyskland nylig besluttet at vindturbiner under 12 meter skal være fritatt fra søknadsplikt.
Norhybrids miniturbin kalles «Wind 2.0» og er 3,5 meter høy. Den er hvit og strømlinjeformet, og skal plasseres på stolper på rundt 10 meter i ujevne høyder oppå, eller innimellom, et solkraftverk.
Lav nok til ikke å ødelegge noens utsikt over landskap eller solnedganger.
Høy nok til å fange «bakkevinden».
Nærvind! Alle snakker om det!
Fossilt brensel – altså knuskgamle dinosaurer eller alger under havets bunn – har mange nytt godt av, i en rekke glade tiår. Vi har rett og slett “plugget” disse sammenklemte, forhistoriske dyrene inn i klokkeradioer, biler, mixmastere, oppvaskmaskiner, 737-fly, jernbaneskinner, trykkeri – you name it. Enkelt, kjapt, effektivt, men billig er det ikke lenger.
Verken for privatpersoner eller for industrien.
Og selv om gass og olje-prisene skulle gå litt ned i fremtiden, er vi alle enige om at prisen – og temperaturen – uansett har blitt for høy for verden.
Det kommer en total grønn omlegging. Ikke hvis, men når.
Det ble snakket om i går, det bør ligge en rekke alternative løsninger på bordet i dag, hvis ikke er det bare å pakke sammen i morgen.
En av løsningene, en av de aller nyeste og kanskje mest spennende, kalles “nærvind”.
Et ord som har havnet på manges lepper i Norge og Europa det siste året.
For vindkraft trenger ikke være ensbetydende med ødelagte solnedganger, døde ørner og konstant during. Å utnytte nærvind betyr å heller bruke mindre turbiner – på størrelse med en gatelykt – for å fange opp lett bris i urbane strøk.
Nærvind betyr å hente energi fra “den lille vinden” nær bakken.
Fornybar energi – uten å kreve mye plass
Når vi ser for oss en vindturbin, ser vi for oss den gigantiske. Med tre blader, ikke sant? De fleste av dem må nå høyt opp i luftlagene for å finne en stabil luftstrøm. Dette betyr at store vindturbiner noen ganger står helt stille, fordi det må være et visst drag i vindkastene for at de store i det hele tatt skal være til nytte.
Den lavere vinden fanges derimot opp av mindre, vertikale vindturbiner som kan «gjemmes» i eksisterende nabolag eller industriområder.
Verden trenger selvsagt også mye ny kraft fra de store vindturbinene i fjellområder eller til sjøs. Men det er et «men» her.
– I stedet for å bygge for mange vindturbiner i urørt natur, langs vakre horisonter eller på snødekte fjelltopper, kan vi balansere utbyggingen av store turbiner ved å plassere de små tettere på folk, sier Carl Ivar Holmen i Norhybrid.
– Jøss, tettere på folk? Men «ikke i min bakhage», sier de ikke ofte det?
– Nettopp! Saken er at en hybridpark ikke vil være synlig fra hagen eller trappen din. Dette vil skje i «mellomrommet». Der det allerede er grå, lite kontroversielle industriområder i utkanten av tettsteder og byer. Stedet midt imellom, der flate industribygg og motorveier ligger, sier Holmen.
– Og her er det geniale: Hvis turbinene kobles til et solcelleanlegg, kan de utnytte hverandres svakheter til å bli sterke og mer stabile sammen. Alle som trenger kraft kan dekke sin infrastruktur, som betongvegger eller tak, med strømproduserende paneler, sier Holmen.
Norges energiminister ble nylig så inspirert av Norhybrids lille vindturbin at han gikk ut offentlig med idéen om å plassere slike vertikale vindturbiner på toppen av alle lyktestolper langs motorveier og høyt trafikkerte veier «som har lite til ingen konflikt».
Hvis Norhybrids turbin, Wind 2.0, sto og snurret jevnlig på toppen av lyktestolper langs en 320 kilometer lang motorvei, kunne den levert strøm til 7 000 boliger i året – eller en hel liten by.
– Dette er en spennende teknologi som jeg støtter, sa ministeren.
Men hvorfor stoppe der?
Jevnt pådrag av egenprodusert strøm året rundt
Være 100 prosent selvforsynt fabrikk eller næringsbygg? Det går an.
Lyse opp Eiffeltårnet uten stopp i ett år? Null problem.
Hybride minikraftparker med 200 turbiner, 50 mål med solpaneler og et batteri kan gi et uttak på rundt 5000 MwH i året. Og kan kobles på nær sagt hvor og hva som helst. Nettopp fordi parken er småskala. Men likevel stor nok til å fylle en institusjons energibehov.
– Akkurat hva kan en mini-hybridpark gjøre selvforsynt på 5000 mwh i året?
– Et stort Universitets-senter med laboratorium, kontorer og fellesbygg. Eller en mellomstor fornøyelsespark med berg- og dalbaner og restauranter. Du kan gi energi til en hel liten bygd eller lyse opp Eiffeltårnet i ett år, forteller Carl Ivar Holmen.
Og når det lønner seg? Mattestykket er enkelt.
– La oss si du driver et svært kjøpesenter – slik som en gjennomsnittlig amerikansk Walmart Supercenter på 17.000 kvadratmeter – med massevis av butikker som trenger lys, varme, avkjøling. For å være ett hundre prosent selvforsynt med energi året rundt trenger du i underkant av 5000 MwH i året.
For å få til dette trenger du 200 små vindmøller, reist i ulike nivå cirka 10 meter over 50 mål med solceller, altså et område på størrelse med fem fotballbaner. De 50 målene kan være byggets tak, alle dets vegger eller paneler over parkeringsplasser. Solceller trenger dagslys mest av alt, så her setter bare fantasien grenser.
Å få denne grønne “hybridpakken” levert og installert ville kostet 40 millioner NOK.
Etter det er du fri.
Og har du ikke fem fotballbaner til rådighet kan en mindre hybridpark hjelpe til med å sørge for at du aldri betaler makspris. Kanskje er du ikke helt frakoblet nettet, men du kan sørge for at kraftprisen er lav også når det ikke blåser, også når nasjoner går i klinsj med hverandre.
Komplisert, men noen må gå foran
Industrien er ikke bare opptatt av å få tak i stabil og grønn energi. De ønsker også å oppfylle bærekraftskrav.
Alle vet at de burde kjøpe «grønt», men gjør de egentlig det?
– Det finnes sikkert noen aktører der ute som driver med grønnvasking. Det er ulike syn på hvordan man skal håndtere dette nye markedet. Men vi har sett at de aller fleste har en reell innstilling til å slutte med olje og gass, sier Nicholas Martin i Hydro Rein.
– Men det kan vel ikke være lett?
– Nei, det er dyrt og komplisert. Men jeg tror den voksende samvittigheten hos vanlige folk veier tyngre enn mange av de internasjonale topppolitiske diskusjonene akkurat nå. Du ser det for eksempel på det økende elbilsalget. I starten var nok de fleste sjåfører bare glade for å få tilgang til kollektivfeltet og nyte den raske akselerasjonen, uten å skjenke natur og klima en tanke. Men nå holder folk seg for nesen når en nabo med dieselbil kjører forbi, sier Martin.
– Du ser det også hos de store dagligvarekjedene i Norden og i Europa, eller hos teknologigantene i USA, som alle har gått foran og installert solcellepaneler på lagerbyggene sine og begynt å bruke elektrisk transport over lange avstander. Fordi de har råd til det! Dette tvinger stadig flere til å følge etter og tenke på samme måte, sier Martin.
– De som ligger helt i front av det grønne skiftet må kanskje betale litt mer fordi alt er så nytt, uprøvd og teknisk komplisert. Men om ti år kan prisene ha falt betraktelig, og da kan både du og jeg ha en minivindturbin på taket!
Lys i enden av tunnelen
Når solen er svak, er vinden sterk. Og motsatt. Vinteren er ofte vindfull, sommeren lys. Dagtid vil si dagslys og natt vil ofte si blest. Vi har funnet ut hvordan fange både solstråler og stormer, og til og med lagre energien for senere bruk, i batterier. Slik kan du sikre deg din egen, stabile og etterhvert kanskje også gratis energistrøm.
Slik unngår du å bli et gissel av energiprisen, kan sove rolig natten lang og vite at det kommer til å bli lyst igjen.
Helt sikkert.
Ledelsen
Vi er erfarne gründere med flere vellykkede exits, med en samlet markedsverdi på over 300 millioner euro. Teamet har jobbet sammen på tidligere prosjekter og har nå samlet seg om Norhybrid.
Ledelsen har solid erfaring med oppstartsbedrifter. Vi har bred og relevant bakgrunn fra sektorer som ledelse, internasjonalt salg, bærekraftig teknologi, supply chain management, energilagring og infrastrukturprosjekter.
Trond Sorensen
Daglig leder
Utdannet elkraftingeniør med over 20 års erfaring med å bygge opp internasjonale salgsorganisasjoner.
Erfaren gründer med solid kommersiell og strategisk bakgrunn fra internasjonale vekstselskaper.
Carl Ivar Holmen
Rådgiver
Experienced entrepreneur and business developer with MBA from Norwegian School of Management and ESCP-EAP.
Founder and CEO of several start-ups, typically as an early mover in its segment.
Roman Stoiber
Teknisk sjef
Har studert anvendt fysikk og forretningsutvikling.
Solid bakgrunn fra bil-, maritim- og batteriindustrien.
Medgründer og tidligere daglig leder i Grenland Energy, som ble kjøpt opp av Corvus Energy.
Peder Thysted
Driftssjef
Maskiningeniør med bakgrunn fra det maritime og batteritekniske.
Har bakgrunn som daglig leder i flere mekaniske produksjonsbedrifter.
Medgründer av Grenland Energy, som ble kjøpt opp av Corvus Energy.